Utskrift

Tale ved Zafer Gözet

Gratulerer med dagen – med arbeidernes internasjonale solidaritet-, kamp- og demonstrasjonsdag. Arbeiderklassens pågående kamp har gått i bølger. Noen ganger med seire andre ganger med nederlag. Resultatene har uansett satt dype spor i den historiske utviklingen.

Den organiserte arbeiderklassen har kjempet for:

Vi har gjennom denne kampen lært oss at kapitalismens utvikling går i takt med arbeiderklassens organiserte styrke. I det øyeblikk vi har svekket den organiserte kampen, har vi opplevd stor motstand og dermed svekkelse av våre framkjempede rettigheter. Dersom vi skal vinne fram den rettferdige kampen mot kapitalismen, må vi være velorganiserte. Fagbevegelsen med LO i spissen er en meget sentral aktør i denne pågående kampen. Det er derfor ingen tilfeldighet at de angriper LO og fagrørsla ved enhver anledning.

Markedsliberalismen som har gjort seg gjeldende i en svekket politisk organisert arbeiderklasse har krevd større makt. Denne makta har de brukt til å avregulere planøkonomien, for å privatisere offentlig virksomhet samt en svekking av lov- og avtaleverket i arbeidslivet. Retorisk nok har de brukt reduksjoner av skatter og avgifter for å få oppslutning om deres borgerlige politikk. Det er foreløpig ingen tegn til at de skal gi seg med det første. Mens vi er samla her for å markere arbeidernes internasjonale solidaritet-, kamp- og demonstrasjonsdag, saboterer borgerskapets vaktbisker nettopp en slik dag med påstand om at Arbeiderpartiet og LO ikke eier 1. mai.

Borgerskapets vaktbisker eller såkalte høyrepopulister og fascister har hatt altfor stort spillerom i mange år. Dette skyldes først og fremst at store deler av arbeiderbevegelsen har hatt for store forventninger til trepartssamarbeid og «nordisk modell uten å sette det i sammenheng med maktforholdet. Ikke rart når store deler av fagrørsla gikk med på tøyset om at arbeiderklassen var erklært «død». Nå ser vi det tydeligere og tydeligere at den organiserte del av borgerskapet går til angrep på ordninger vi har tidligere kjempet fram. I denne kampen bruker de først og fremst EU – og dermed EØS-regelverket for å undergrave fagbevegelsens makt og innflytelse. Legalisert sosial dumping, svekket Arbeidsmiljølov og tariffavtaler er konkrete resultater av dette angrepet.

Uten å erkjenne dette faktum, kan vi ikke motstå det velorganiserte angrepet fra borgerskapet. At arbeidere møter på den andre sida av elva for å høre på borgerskapets vaktbisker må tas på alvor. Fagrørsla må begynne å organisere arbeiderklassen på arbeiderklassens ideologiske fundament uten å miste et sekund. Vi må ha visjoner og perspektiver om et bedre samfunn der klasseforskjellene utjevnes dramatisk. Vi må aktivere kampen mot utbytting av mennesker. I motsetning til markedsliberalismens profitt-jag, må vi legge menneskelig behov til grunn for samfunnsutviklinga.

Fagrørsla må ha målsetting om økonomisk- og politisk makt i organiserte former for å lykkes i den pågående klassekampen. Ellers ser vi at det ikke holder med uttalelser, protester og appeller. Vi har en historie som kan vise oss vei og nok erfaring for å kunne få det til.

Takk for oppmerksomheten og gratulerer med dagen!