Utskrift

Appell ved Rune Kjeldsen

Kjære kamerater

Gratulerer med dagen!  

Hvert år ser vi frem til denne dagen. En dag der vi tar til gatene for å vise styrken i det å stå sammen.

For når folk organiserer seg så får de makt til å forandre sitt eget samfunn. Fra å være et fattig land i verdens utkant er Norge i dag et moderne velferdssamfunn. I mange land som er rike på naturressurser har elitene stukket av med rikdommen, mens i Norge har vi fordelt våre ressurser så de kommer hele befolkningen til gode. Nøkkelen har vært sterk organisering og samhold gjennom fagbevegelsen og arbeiderbevegelsen. 

Men 1. mai er en kampdag, ikke en dag for å feire hva vi har oppnådd. Fagbevegelsen må stadig kjempe mot økende forskjeller i Norge. De resultatene vi har oppnådd må forsvares her hjemme og støttes internasjonalt. For på verdensbasis øker ulikheten enormt. Når de 85 rikeste personene i verden eier like mye som den fattigste halvparten av verdens befolkning, er noe alvorlig galt.  Verden har en ulikhetskrise.   

Hva slags samfunn får vi hvis forskjellene får fortsette å øke? Hver gang meldingene kommer om økende ulikhet, så er det tall og statistikk som kommer. Men det er jo ikke tall og statistikk det handler om, det handler om mennesker. 

  

Og fordi det handler om mennesker, må grunnleggende velferd og omsorg være fellesskapets oppgave, ikke butikk. Derfor må hver eneste velferdskrone komme innbyggerne til gode, og ikke gå rett i lommeboka til eierne av kommersielle foretak.

Når vi blir gamle og får hjelp til å dusje eller til å lage mat, er dette noe vi løser gjennom det offentlige fordi vi ønsker at flest mulig skal få hjelp – ikke bare de som har råd til det.

Vi vil at hver eneste krone foreldre betaler til barnehagen skal gå til barna, hver eneste krone våre eldre betaler til sykehjemmene skal gå til å drive sykehjem, hver krone vi bruker på̊ barnevern skal gå til trygghet, hver krone staten gir til asylmottak skal gå til beskyttelse. Velferden er ikke til for å tjene penger, den er til for å tjene folk.

Fast jobb og fast lønn gir trygghet. Dessverre er det stadige flere som må gå til midlertidige og utrygge jobber, der de ikke vet om inntekten neste måned vil strekke til. Titusenvis av arbeidstakere, hovedsakelig kvinner, jobber ufrivillig deltid og sliter med å få endene til å møtes.

 

Vi vet hvilken belastning midlertidig ansettelser skaper i folks liv. Det skaper usikkerhet for framtiden å ikke kunne planlegge lenger enn til kontraktens utløp. Man får ikke lån til å kjøpe bolig.

Fagmiljøer og arbeidsfellesskapet på jobben svekkes, og det krever mer å si fra om urettferdighet på jobben hvis man ikke er fast ansatt. 

 

Hvis vi står sammen, så kan vi reversere de økende forskjellene og skape et samfunn som gir alle like muligheter. Der skattepengene våre faktisk går til barn, eldre og velferd. Og der alle har en trygg og fast jobb de kan gå til. Derfor tar vi kampen for et samfunn for de mange, ikke for de få.

 

Gratulerer med dagen!